Hvis du er en av dem som får høre at du er altfor snill, så les videre.

Du har kanskje en leder eller kollega som forteller deg dette. Eller muligens er det en der hjemme som har fanget opp at du ofte strekker deg ekstra for jobben og kjenner deg som en som av ren snillhet aldri sier nei. Men dette betyr ikke nødvendigvis at du skal endre måten du er på.

Hvorfor?

Å være snill fungerer! Helt avhengig av hva man legger i det å være snill, er det muligens ikke det optimale i absolutt alle situasjoner. Men fordelene ved å være snill kan på generelt grunnlag ha veldig mye å si. Spesielt på lengre sikt.

Husk at de som i arbeidslivet forteller deg at du er for snill, kan være forutinntatt. Mange ledere opererer med sin egen modell for suksess. Og overser det åpenbare faktum at det som fungerer for en person, ikke nødvendigvis fungerer like bra for en annen.

Mennesker som en gang har fått høre at de er for snille og og har bestemt seg for å fremstå som mindre snille, er ofte de beste eksemplene på at det ikke alltid fungerer å endre på den man er. Nettopp fordi det å opptre i strid med egne verdier og personlighet, raskt kan gå på integriteten løs. Det er en oppgave svært få mestrer særlig bra. Slike stunt er sjelden veldig overbevisende, heller.

Det kan være tungt nok for personen selv som skal tråkke inn i en rolle/væremåte vedkommende ikke er skapt for, men også vanskelig for andre å være vitne til.

Ikke dumsnill

Å være snill betyr ikke at man er “myk” eller svak eller dumsnill. Å finne måter å sette grenser på og lære å bli mer selvsikker kan gjøres enkelt, uten at det går på bekostning av integriteten. Det betyr nemlig ikke at du ikke samtidig kan være klar på hvilke målsetninger og regler som gjelder, eller hvilke forventninger du har til samarbeid eller oppgaver som skal gjøres.

Uansett hvor du befinner deg i jobbhierarkiet, enten det er som vaskehjelp eller direktør, vil du alltid kunne finne noen å “hakke” på. Det kan være i jobben eller privat. Engasjerer du en håndverker hjemme, kan det kanskje være fristende å innta rollen som oppdragsgiver og overordnet. Enten fordi du tar rollen du allerede spiller i jobben med deg hjem. Eller fordi du daglig blir pisket rundt på jobben, og benytter sjansen til å “sjefe” litt på hjemmefronten. Du inntar da en rolle de fleste ikke vil anse som spesielt hyggelig. Har du imidlertid evnen til å gå inn i rollen til den andre parten og vise empati, vil gjensidig forståelse raskt utvikles. På den måten ser du oppgaven som skal utføres fra samme synsvinkel og kan kommunisere om den på samme plan. Og resultatet vil, uten unntak, bli mye bedre! For vi mennesker strekker oss alltid litt lenger og “legger oss litt mer i selen” for gjøre folk vi liker og setter pris på ekstra fornøyde.

Argumentasjon

Hvis du blir fortalt at du er altfor snill, så tenk igjennom hva som faktisk fungerer best for deg. Det er for all del viktig å lære seg å sette grenser, men om du tenker at du trives best i rollen som “snill” så kan det være greit å forberede argumentasjon for at du skal fortsette å være nettopp slik du er.

Du kan (for deg selv) eksempelvis liste opp eksempler der "snill" var det som fungerte godt for deg i din rolle. Eller eksempler på godt samarbeid og lojalitet som du mener er et resultat av måten du kommuniserer med andre på. Du kan også identifisere andre i organisasjonen som har et rykte for å gjør en bra jobb og regnes som hyggelige mennesker. Og finn gjerne eksempler på det motsatte som skapte dårlige resultater.

Så er du forberedt på å ta konsekvensene av, og argumentere for å beholde din snillhet.

Ikke glem deg selv

Det er fint å være snill, men husk at det er lov til å si nei! Går du på akkord med deg selv i for lang tid, er veien kort til sammenbitte kjever, depresjon og utbrenthet. Vær snill mot andre, men ikke glem å være snill mot deg selv også!

Til slutt - vær konsekvent!

Du leste kanskje dette fordi du kjente deg igjen i innledningen? Eller fordi du godt vet, eller i alle fall mistenker, at andre ser på deg som en ikke-så-snill-person, og ble litt interessert i om du går glipp av noe?

- Husk at umiddelbare endringer i den ene eller andre retningen ikke er særlig heldig. Og for all del, ikke forsøk å teste ut en ny væremåte den ene dagen og så gå tilbake til den gamle den neste.

Vi mennesker er både vant til, og stort sett rimelig gode på å håndtere alle typer medmennesker. Snille som mindre snille. Men dette gjør vi best på bakgrunn av hva vi har erfart og måten vi kjenner andre på. Å være mest mulig konsekvent i måten du er på, gjør folk trygge på deg, uansett hvilken type du er, eller passer best til å være.

Grunnprinsippene i arbeidsmiljøloven er utformet for å sikre et godt arbeidsmiljø, trygge og rettferdige ansettelsesforhold, et inkluderende arbeidsliv og godt samarbeid mellom arbeidstakerne og arbeidsgiverne. Arbeidstid reguleres i kapittel 10 og defineres som den tiden arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver.

Det har lenge vært kjent at den nye regjeringen ønsker en liberalisering av arbeidsmiljøloven. Imidlertid viser det årlige arbeidslivsbarometeret til YS at et flertall ønsker at loven skal stå urørt:

Fra Kommunal Rapport 04.11.13:

Arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) har varslet at han vil liberalisere arbeidsmiljøloven og gjøre den mer fleksibel når det gjelder arbeidstid, turnus og uttak av overtid. Arbeidsgiverorganisasjonen Spekter vil i likhet med KS fjerne de ansattes vetorett over ordinære vaktplaner.

Samtidig viser det årlige arbeidslivsbarometeret fra YS at 54 prosent av lederne ønsker å la arbeidsmiljøloven stå urørt. 8 prosent av dem ønsker innskjerping, skriver Dagsavisen.

Blant arbeidstakerne svarer 60 prosent at de er fornøyde med dagens lov. 9 prosent ønsker at loven blir strengere.
YS-leder Jorunn Berland mener undersøkelsen viser at det ikke er stort behov for å endre arbeidsmiljøloven.
Eriksson har ikke vært tilgjengelig for kommentar, men hans statssekretær Kristian Dahlberg Hauge opplyser at ønsket bak endring av loven har sammenheng med at «mange arbeidstakere etterspør større fleksibilitet i arbeidslivet».

De som er minst positive til dagens arbeidsmiljølov, jobber i byggebransjen, innen forretningsmessig tjenesteyting, og i IT-bransjen. De som er mest positive til hvordan loven fungerer i dag, er ansatt innen kultur, skole og forsking.

4.755 yrkesaktive mellom 16 og 67 år har deltatt i undersøkelsen.

Hva er det Arbeidsdepartementet og arbeidsgiverorganisasjonene ivrer for å fornye i denne loven?

Vi har forstått det slik at det er et ønske fra den kanten om at partene selv skal kunne utforme arbeidstidsplaner uten å ta hensyn til de foreldede kravene loven i dag stiller til å vektlegge helse, sikkerhet og rettferdig fordeling. Det forklarer i så fall resultatene av YS-undersøkelsen, som viser at 3/4 av oss er fornøyde med dagens lov. En liten andel synes sågar den burde være strengere.

Lovens viktigste hensikt

Vårt ønske er at loven kan endres fra å detaljregulere arbeidstimer for ulike perioder, til å ha fokus på det vi mener er lovens viktigste hensikt. Nemlig å forhindre arbeidsformer som ikke ivaretar faktorene nevnt innledningsvis. Faktorer som over tid kan føre til sykemeldinger og utbrenthet for den enkelte. Vi har kunnskapen og verktøyene for å varsle ansatte og ledere om faresignaler og uheldige trender som dette. Men vi har ennå ikke klart å favne om samtlige arbeidstakere i Norge, så en andel vil med en liberalisering av lovverket bli overlatt til seg selv.

Er mulige konsekvenser gjennomtenkt?

Så spørs det da, om noen av oss egentlig synes det er ok at flykapteinene som skal ta oss trygt fra A til Å kommer rett fra en flyvning over Atlanteren og fortsetter fra Oslo til Italia? Er vi komfortable med at buss- og langtransportsjåførene, som mange av oss daglig møter i trafikken, har kjørt to skift i strekk uten det antallet timer dagens lovverk krever at de først hviler. Setter vi pris på at håndverkeren som bygger huset vårt er tilstrekkelig uthvilt til å huske å putte armeringsjern i grunnmuren? Og hva synes vi om at kollegaen vår er unøyaktig og kanskje heller ikke spesielt hyggelig? Dette til tross for at han tilsynelatende er tidenes arbeidsmaur, som stort sett sitter på kontoret sitt når vi kommer og nesten alltid er der når vi går hjem.

Dette er satt litt på spissen for å få frem ytterpunkter vi mener er viktige å ta hensyn til i en prosess der man vurderer endringer i lovverket.

Avslutningsvis er det verdt å tenke over det faktum at vi på generelt grunnlag både jobber lite og har mye fri i dette landet. For det store flertallet viser all statistikk at dette stemmer. Det er da lett å tenke seg at en endring av loven raskt kan legge til rette for at de som allerede jobber for mye, kan jobbe enda mer.

Vi tror på justering og forenkling av detaljgraden i dagens lovverk, men ikke en lov helt uten grenser.

I et forsøk på å gi oss en enklere hverdag når det gjelder sommertid og vintertid, har Ingebjørg Folgerø kommet opp med dette forslaget:

Den gamle ordningen: Vi stiller klokker (og glemmer noen), vi kommer for tidlig eller sent til jobb, skole og fly, og det er i det hele tatt et skrekkelig mas to ganger i året.

Her er et mye bedre forslag:

Om høsten går det stort sett greit. Vi får en time ekstra søvn, og de første morgenene er ålreit. Til våren, derimot, mister vi en nattetime. Slitsomt og irriterende. Men det kan unngås!

Heller enn å stille klokken en time frem til våren, natt til søndag, kan vi stille den 23 timer tilbake isteden. Det har samme effekt på klokken og lyset, og som en diger bonus: Dermed er klokken plutselig blitt ett forrige natt igjen, vi er tilbake til sent fredag kveld, og vi får en hel, herlig lørdag ekstra. To lørdager på en helg - what's not to like?

Dette betyr imidlertid at vi legger til et døgn hver vår.

For at ikke kalenderen skal gå helt i surr og ende opp med jul i juli, kan vi gjøre en korrigering hvert skuddår. Istedenfor å legge til den gammeldagse skuddårsdagen (29.februar) kan vi trekke fra(!) tre dager, altså tilsvarende de dagene vi har lagt til ved sommertidjusteringen de forrige tre årene.

Jeg foreslår at vi trekker fra mandag, tirsdag og onsdag den aktuelle uken.

Dermed går vi - en uke hvert skuddår - rett fra fredag, lørdag, søndag - til torsdag, fredag, og helg igjen. For å gjenta meg selv: What's not to like?

I påvente av at aktuelle myndigheter får vurdert forslaget, er det kanskje best å stille klokken en time tilbake likevel? Lurer du på hvorfor vi driver med dette, har vi en side dedikert til vintertid som du finner ved å klikke her. 

Velkommen til vår blogg!

Vi som står bak denne bloggen er grunnleggende opptatt av egen og ikke minst andres arbeidstid og fritid. Vi mener at riktig innstilling og gode verktøy må til for å oppnå effektiv tidsbruk i arbeidsdagen.

Riktig innstilling handler i like stor grad om deg selv som om sjefen din. Å skaffe til veie gode verktøy mener vi er en sak for bedriften (og vi setter naturligvis stor pris på at så mange kommer til oss når de skal gå til anskaffelse av disse verktøyene).

Videre er vi opptatt av at ansatte skal ha en meningsfull fritid. At ingen skal jobbe mer overtid enn de har godt av, og at de som blir syke skal følges opp på en skikkelig måte. Vi vet at mange har det travelt og at det ikke alltid er like lett å huke tak i de små signalene. Vi jobber derfor spesielt med å fange opp og varsle alt fra den ansatte selv til mellomledere og ledelse om avvik.

Dette er på mange måter essensen i programvaren vi utvikler. tidBANK startet som et gammeldags stemplingsur innpakket i en moderne webapplikasjon allerede for rundt 15 år siden. I tiden som har gått, har vi utviklet og utvidet med utallige moduler for å ivareta den enkelte ansattes behov for å ha bedre kontroll på tiden og bedriftens behov for å ta bedre vare på de ansatte.

Vil du bidra med innspill eller være gjesteblogger?

Foruten den innbygde ideen om at et godt system er det mest fornuftige utgangspunktet, har vi mange tanker om hvordan man kan oppnå en bedre og mer harmonisk hverdag og større grad av effektivitet. Vi har i tillegg mange venner og kontakter som er opptatt av tilgrensende temaer og som skal få slippe til her.

Dette skal imidlertid ikke stoppe bloggen fra å bli en arena hvor alle som har lyst kan bidra eller delta!

Temaer

Har du tanker om det relativt brede begrepet tidsbruk eller mer spesifikt temaer som arbeidsrett, arbeidstid, arbeidsglede, effektivitet og ledelse. Eller annet som DU mener kan passe inn, så er du velkommen til å kontakte oss.
Er du kunde og/eller bruker av tidBANK og har en opplevelse du ønsker å dele så takker vi ikke nei til det heller.

La oss høre fra deg

• Synes du at dette virker spennende og får lyst til å skrive noen linjer? Gi oss et hint!
• Kjenner du noen som har interessante meninger? Tips vedkommende eller oss!
• Har du lest noe, eller selv har en god ide til noe du mener vi bør ta med, men ikke ønsker å skrive selv? Gi oss beskjed!
• Sitter du allerede på en publisert bloggartikkel som du mener vil passe inn, og har lyst til å "gjesteblogge" hos oss? Ring i dag!
• Har du lyst til å diskutere en ide nærmere over en kaffe eller lunsj? Gi lyd fra deg!

Ønsker du å være anonym så er det i orden. Er du opptatt av å få eksponert egen blogg eller lignende og vil bruke oss i dette arbeidet så er du hjertelig velkommen! Da får du fullt navn, lenke til egen nettside, samt lenke til din blogg og/eller originalpost! Vi støtter forresten i tillegg også Googles author-tag.

Hva venter du på?!