Historien om Nitedals tändstikfabrik
I begynnelsen av 1874 ble det fastslått at etterspørselen etter Nitedals
fyrstikker var så stor at man måtte utvide. Det fantes ikke ledig arbeidskraft
mere og frakt av råmaterialer opp til Markerud var tungvint. Man bestemte seg
derfor for å kjøpe eiendommen Grønvoll ved Etterstad i Østre Aker.
Grønvold gård var ikke stor nok for Nitedals arealbehov og det manglet god
adkomstvei fra Strømsveien. Nitedal fikk da kjøpe deler av eiendommene som
grenset opp mot Grønvold. Grunn til vei til Strømsveien ble kjøpt og
Fyrstikkalléen ble opparbeidet. I tillegg kjøpte fyrstikkfabrikken selve
bygningene på Grønvoll i 1875 der 82 mennesker fikk sitt bosted, både i uthuset
og stabburet.
Det første driftsåret, 1875, arbeidet det 134 personer på fabrikken. Av disse
var det 38 barn under 15 år. Barnearbeid var vanlig i industrien på slutten av
1800-tallet og i 1890 hadde antallet arbeidere på Grønvoll steget til 510. Av
disse var hele 55 mellom 12 og 14 år, og 16 var under 12 år.
Om å jobbe på Fyrstikkfabrikken
Fabrikken på Markerud i Nittedal produserte svovelstikker. På Grønvoll ble
det produsert fosforstikker. Fordelen med forsforstikker var at de var tilsatt
friksjonsmateriale slik at de kunne antenne med et strøk mot skosålen eller noe
annet hardt.
Ulempen med bruk av fosfor var at dampen lett gikk inn i blodbanen, for
eksempel via hull i tennene. Fosfordamp angrep da kjevebenet og gjorde slik at
benvevet ble ødelagt, eller nekrose som det het. Denne sykdommen, fosfornekrose,
ødela hele ansiktet da hakepartiet, overkjeven og kinnbenene skrumpet inn.
Det var stort sett kvinner som sto over fosfordampen, det var kvinner som
måtte sørge for at innlosjerende fikk mat og stell og det var kvinner som fikk
bot i form av trekk i lønnen de faktisk hadde arbeidet for. Det var også
kvinnene som måtte sørge for at huset var i orden, at alle barna fikk frokost,
kom seg på skolen, og fikk tilsyn når de var syke.
Kvinnnene på fyrstikkfabrikken
Arbeidsdagen kunne være opptil 12 timer. Det var da ikke mye tid igjen for de
arbeidende kvinnene. Boligtilbudene til arbeiderne var også svært dårlig, det
var trangboddhet og krav om å la nye arbeidere midlertidig bo hos familier i
arbeiderboligene.
I 1889 ble det innført en bot for arbeidere som kom for sent på jobb. Ikke
nok med at de ble trukket i lønn for den tiden de ikke var på jobb, men de ble
straffet med bøter som kunne bli så stor at det tilsvarte en hel ukeslønn.
Harde arbeidskår fører til streik
I oktober i 1889 bestemte de kvinnelige arbeiderne seg for at nok var nok.
Arbeidsgiverne var ikke mottakelig for å forstå situasjonen. Dermed ble en av
Norges mest betydningsfulle streiker et faktum.
Streiken fikk umiddelbart stor støtte og den 24. november 1889 gikk 10 000
mennesker i demonstrasjonstog. Alle disse og flere til samlet seg på
Etterstadsletta etter toget for å appellere til myndighetene om å bedre
arbeidsforholdene til de streikende kvinnene.
Karoline Kristiansen var en av de som gikk i bresjen for streiken. Hun var
født i 1870 og hadde arbeidet både på Markerud og på Grønvoll. Hun forteller fra
sin barndom:
“Da jeg var liten skolejente, måtte jeg og fire andre søsken opp tidlig
om morgenen – ved sekstida – for å lime fyrstikkesker før vi gikk på skolen. På
veien til skolen måtte vi levere sekken med esker, og på hjemveien hadde vi med
oss nye sekker med våt spon, som var tung og bære. Så var det lekselesing med en
gang, og etterpå måtte vi klistre fyrstikkesker helt til hu mor skulle tenne
lampa. Da fikk vi komme ut for å leke en times tid, men da var for det meste
sola og dagslyset borte”. – (Wetting 1968)
De streikende fyrstikkarbeiderskene fikk stor støtte og det kom inn 14 000
kroner i streikekassa. Det nærmet seg jul og de mannlige arbeiderene fikk varsel
om mulige permitteringer på grunn av kvinnenes fravær. Da valgte kvinnene å gå
tilbake til arbeidet. Dette begrunnet de med at de ikke ville gjøre den
forestående julehøytid verre for mennene enn den i alminnelighet var for
arbeiderne.
Men streiken var ikke forgjeves. Den største gevinsten som kom ut av streiken
var bevisstgjøringen blant kvinner som arbeidskraft og nødvendigheten av å
organisere seg i fagforening.
Fyrstikkarbeiderskene fikk tilsagn om høyere lønn og mulktsystemet skulle
endres.
De ble også forespeilet bedre boliger, disse tok det imidlertid flere år å
oppføre. Arbeiderboligene på Grønvoll er idag kjent under fellesbetegnelsen
Grønvold Hageby.
Arbeidere på Fyrstikkfabrikken
Kilder