Nyheter

Mange i universitetsmiljøet ser ut til å oppfatte departementets pålegg om tidregistrering som innføring av "stemplingsur". Her kan du oppdatere deg på hva et moderne tidsystem er:

Under overskriften ”Stempling ubrukelig” 1. oktober hevder Jenny Nornes og Dag Harald Claes ved Institutt for Statsvitenskap, Universitetet i Oslo, at tidregistrering er foreldet. Det er imidlertid lenge siden tidregistrering kun var et kontrollverktøy for oppmøte og fysisk tilstedeværelse på arbeidet. Stemple inn og ut hører fortiden til, i dag handler det om elektroniske verktøy som gir ansatte større frihet og egen styring over arbeidstiden. Moderne tidsystemer er utviklet for at ansatte skal kunne jobbe når de vil og hvor de vil. Stadig flere arbeidsgivere forstår viktigheten av å ta vare på sine ansatte og å kunne tilby tilpasset arbeidstid i forhold til individuelle situasjoner og prioriteringer. Behovet for tilfredsstillende løsninger med hensyn til karriere, utdannelse, familie og fritid er essensielt for de fleste arbeidstagere. Ved å legge alle fleksible og eventuelt individuelle arbeidstidsavtaler inn i et system som administrerer dette, blir avtaler og regler likt behandlet for alle. En felles systemløsning fjerner også feil på grunn av feiltolkning, ulik praksis og manuelle beregninger. Ansatte gis tilgang til selv å legge inn avvik ved arbeid utover avtalen. Dermed vil all arbeidsinnsats synliggjøres, enten den er utført på kontoret, hjemme eller på reise. Svært mange ansatte gir tilbakemelding på at de opplever det som en stor forbedring å få et verktøy for selv å holde orden på egne forhold. Moderne tidsystemer er også et verdifullt verktøy for prosjektstyring. De beregner riktig timegrunnlag for arbeidstid og -ressurser brukt på prosjekter, oppgaver og avdelinger. Samtidig forbedres servicen overfor kolleger og forbindelser med oppdatert og lett tilgjengelig tilstedeoversikt. Slik er det altså mulig enkelt å holde oversikten over status på tvers av avdelinger og kontorer.